Du kom på andreplass. Vant du, eller tapte?
Veldig mange har lett for å gå i den fella, og sørge over at seieren glapp. Kanskje kjenner du på hvor nær du var, men ble slått på målstreken. Kanskje går du ned i kjelleren og er skuffet over egen innsats. Da har jeg noen oppmuntrende ord til deg.
Er andreplass egentlig et tap, eller en seier? Alt ettersom hvordan du ser på det.
La meg sette det litt i perspektiv ved å se på et glass med vann - en pessimist vil si det er halvtomt. Den samme pessimisten vil si at en andreplass er et tap. En optimist, derimot, vil se på glasset som halvfullt. Denne optimisten vil si at andreplass er en seier - tross alt har man jo kommet langt forbi andre deltagere. Og en kan ikke være best i absolutt alt en foretar seg, men er likevel bedre enn mange, mange andre som fikk lavere plasseringer - og ikke minst de hundretusener av mennesker som aldri deltok.
Som mentaltrener tør jeg å påstå at såpass mye avhenger av vår mentale innstilling, at det påvirker vår livskvalitet. Å lære seg å ikke vinne (jeg bruker ikke ordet tap i denne sammenhengen) med stil er en ferdighet som er gull verdt å ha i livet. Vi møter nederlag og reiser oss opp igjen og prøver igjen og feiler igjen og prøver igjen. Fordi vi vet at vi egentlig aldri taper - men vi prøver igjen fordi det gir oss noe, det føles bra å delta, å ha det gøy - og å bli stadig bedre. Mens en som ser på andreplass som et totalt nederlag, vil møte på store utfordringer, også ellers i livet - for nederlag, de kommer. De er ikke til å unngå. Men hvordan møter du nederlag, om du synes at en andreplass er verdt å gå i kjelleren for? Hvilke forventninger har du til deg selv? Og hva tror du andre forventer av deg? Nettopp. De andre forventer ikke at du skal være best i alt og alltid vinne. Vi er vår egen største kritiker - på godt og vondt.
La oss snu litt på dette. Du kom med i konkurransen, turneringen e.l. - bare det er en liten seier. Du vant hver runde frem til finalen. Det er en større seier. Du tok andreplassen - det er en stor seier! Så da har du to valg - å deppe over at du ikke vant førsteplassen, eller å være stolt av en prestasjon som svært få kan skryte av. Hva velger du?
Det hjelper lite å ha muskler og være fysisk sterk, om de mentale musklene er slappe. Å være sterk handler ikke bare om kroppen, men også hjernen vår. Trener du kroppen, må du også trene hjernen. Det er først da du kan kalle deg sterk. Når du kan gå med selvtillit etter å ikke ha vunnet, vel vitende om at du har gitt alt og gjort ditt aller beste - og gratulere motstanderen med seieren. Og jeg er sikker på at du vil føle deg mye bedre om du ser på din egen prestasjon som en seier, ikke et tap. Å være med i konkurranser blir så mye morsommere når vi gir slipp på prestasjonsangsten, og har fokus på å ha det gøy. Da presterer vi også bedre, og tåler bedre å ikke vinne.
Andreplass er også en seier. Andremann er også en vinner. Det er jo vinner nr 2 :) Til syvende og sist handler det ikke om du vinner eller taper, men om hvordan du tar det.